Design utfordringen
Hvordan kan Aftenposten presentere nyheter og relevant innhold til unge mellom 18-25 år for å øke bruk og engasjement blant målgruppen?
Designverktøy
Designprosessen
Research & Innsikt om Målgruppen
For å finne viktig innsikt om målgruppen brukte vi både kvalitative og kvantitative metoder som å lese rapport, utføre dybdeintervjuer og sende ut spørreundersøkelser
Innsikt fra Reuters Rapport
Reuter har gjort en undersøkelse om unge- og voksnes nyhetsvaner i dag. Unge voksne: Konsumerer nyheter hovedsakelig gjennom smarttelefoner og ønsker at nyhetene kommer til dem, f.eks. å få pop-up varsler på nyheter på mobilen. Voksne: Søker aktivt etter nyheter enten gjennom nettsider eller fysiske aviser og setter seg gjerne rolig ned for å lese avisa på morgen eller kveld.
Innsikt om målgruppen (7 informanter)
Vi intervjuet 7 personer (menn og kvinner mellom 19 til 25 år). Alle er bosatt i Oslo, men kommer fra forskjellige byer i Norge og studerte ulike studier. Intervjuene tok ca. 10-15 minutter og inkluderte spørsmål som kartla deres nyhetsvaner, persepsjon av dagens nyhetsbilde og tanker om ulike nyhetsbyråer. Formålet med intervjuene var å finne svar på hvorfor unge voksne ikke leser Aftenposten i dag. Under ser du de viktigste funnene:
Innsikt fra kommentarfelt på Si ;D
Vi analyserte ulike artikler som er publisert på plattformen Si;D og fant ut at godt voksne mennesker tar seg friheten til å skrive nedlatende kommentarer på ungdommers leserinnlegg. Et eksempel er kommentaren «Generasjon Snøflak» som en godt voksen person kommenterte på et leserinnlegg som omhandler følelsen av karakterpress på skolen.Et annet eksempel er et leserinnlegg som kritiserer Aftenpostens anmeldelse av Ullernrevyen. Anmeldelsen inneholder uttrykk som «førpubertal guttebursdag» og «kjedelig hipsterparodi», og forfatteren av leserinnlegget stiller seg kritisk til at Aftenpostens anmelder ikke viser mer hensyn til ungdommen.
Greta Thunberg er et annet godt eksempel på en samfunns- og miljøengasjert ungdom som ofte møter krasse kommentarer fra den eldre generasjonen. Er det virkelig sånn at ungdommer/unge voksne skal kritiseres over en lav sko for sitt engasjement?
Innsikt fra ekspert i atferdspsykologi
Vi har funnet ut at målgruppen ikke er villige til å betale for nyheter. Aftenpostens
abonnementsløsning viser seg å være en
betalingsmur som hindrer målgruppen i å lese Aftenposten. For å forstå mer om sosiale aspektet
ved design, valgte vi derfor å delta på et foredrag i regi av IxDA som omhandlet
atferdspsykologi i design. Der fikk vi kontakt med foredragsholderen Irmelin Berg (PhD i
atferdspsykologi). Vi fortalte henne om vårt konsept
og hun rådet oss til å tenke på hvilke sosiale omgivelser som kan tilrettelegge for at unge
voksne skal kunne lese Aftenposten. Hun legger til at alle mennesker er påvirket av konformitet
og at vi bør tenke på det sosiale aspektet når vi utformer en løsning.
Vi visste at Aftenposten har hovedsakelig abonnenter i 40 års alderen. Kanskje har de barn i
samme aldersgruppe som målgruppen vår. Ville disse foreldrene være villig til å betale et
abonnent for barna deres for å ha en troverdig og pålitelig nyhetsplatform hvor de i tillegg kan
uttrykke seg med likesinnede?
Innsikt om foreldre (17 respondenter)
Basert på rådene fra Irmelin Bergh, sendte vi en survey til foreldrene med barn i alderen 18-25 år. Formålet med en survey var å finne ut om foreldre var villige til å betale for at barna fikk god journalistikk på en nyhetsplattform tilpasset unge voksne. Vi fikk svar fra 17 respondenter, og finner ut at 56% er villige til å betale for en nyhetsplattform for sine barn og at betalingsvilligheten varierte fra 30-200kr. Under ser du resultatet av de viktigste svarene:
Personas av målgruppen
Basert på dybdeintervjuene, lagde vi 3 personas som representerer målgruppen vår:
Personas av konkurentene (konkurrentanalyse)
Vi spurte våre informanter: Hvis du skulle sett for deg at Aftenposten, VG, NRK og TV2 var en person, hvordan ville du beskrevet denne personen? Basert på svarene vi fikk, illustrerte vi personas av nyhetsbyråene.
Konsept
Vi analyserte ulike artikler som er publisert på Aftenpostens Si;D plattform og har funnet flere tilfeller der godt voksne mennesker tar seg friheten til å skrive nedlatende kommentarer på ungdommers leserinnlegg. Hvorfor heier de ikke på ungdommens samfunnsengasjement og la dem tørre å ytre sine meninger? Dagens voksne har kanskje ikke de samme meningene i dag som da de var i 20 årene, men betyr det at de er berettiget til å undergrave ungdommers meninger og samfunnengasjement? Vi sier NEI til slike holdninger!
Vi ønsker derfor å introdusere vårt konsept MODUS!
Om MODUS
MODUS er et eksklusivt magasin for unge voksne i alderen 18 til 25 - der ingen yngre eller ingen eldre har tilgang, MODUS er en arena uten moraliserende og nedlatende kommentarer fra voksne, hvor unge voksne kan selv kan bestemme hvilke nyheter de ønsker å bli eksponert for og hvordan de ønsker å konsumere nyheter. Vår visjon er at MODUS skal være en underside på aftenposten.no, men med et eget abonnement og innlogging for målgruppen.
Basert på vårt innsiktsarbeid er foreldre villige til å betale for abonnement på vegne av barna sine, og for å nå både målgruppen og foreldre, virker en månedlig abonnement på 39 kr som et akseptabelt prisnivå.
Gjennom innsiktsarbeidet har vi også funnet ut at de foretrekker lettleste artikler på morgenen og mer dyptinngående artikler på ettermiddagen. Ved å bruke vår MODUS slider, kan de selv bestemme mellom lettleste og dypdykkene artikler.
Vi vet også at unge voksne foretrekker korte oppsummering av nyheter, og derfor har vi inkludert MODUS stories, som er gjenkjennelige funksjoner fra sosiale medier som f.eks. Snapchat og Instagram.
Til slutt har vi UTROP som er basert på Aftenpostens Si;D hvor brukere kan skrive og dele tanker og meninger med andre jevnaldrende. UTROP skal være en trygg arena hvor brukerne kan dele hva de vil.
Brukerreise
Under ser du et eksempel på hvordan brukerreisen til vår personas Nora kan se ut. Hun er en bruker som vil benytte MODUS slider og UTROP.
Wireframes & Prototyping
Vi følger en iterativ designprosess som betyr at vi underveis i designprosessen tester ulike versjoner av prototypene på målgruppen for å få rask feedback. Etter hver brukertest kan vi justere og forbedre designet vårt. I bildegalleriet har vi dokumentert hvordan noen av våre wireframes har utviklet fra low-fi, mid-fi og til slutt high-fi.
Brukertesting og Feedback
I følge Donald Normans artikkel “Why you only need to test with 5 users” er det mulig å lære omtrent 80% av brukerfeilene, problemer og atferdene til de 5 første brukere. Derfor valgte vi å utføre 5 brukertester på low-fidelity, mid-fidelity og high-fidelity prototypene. Feedback fra brukertestingene vises på bildet under.
Visuell identitet
Det var ønskelig å beholde mye av Aftenpostens uttrykk for å beholde troverdigheten og integriteten. Samtidig var målet å appellere mer til målgruppen. Dette løste vi ved bruk av sterkere farger og med moderne symboler og funksjoner.
Inspirasjon
For å møte målgruppens behov tok vi inspirasjon fra nettsider som medium.com, nrk.no, axios.com, instagram, og andre store moderniserte utenlandske storaviser. Dette inkluderer funksjoner som «minute-reads», dele-knapper, filter per tema, og oppsummeringer gjennom «stories».
Farger
Fargen blå med lilla skjær er valgt. Vi legger tyngden på fargen blå fordi den bringer frem følelser som troverdighet, og er ofte sett i forbindelse med noe konservativt og tradisjonelt.
Ikoner
Ikonene vi har valgt er en viktig del av opplevelsen med Modus. Ikonene skal være beskrivene slik at brukeren kan raskt navigere seg uten å måtte lese seg frem til hva ikonet står for. I vårt tilfelle har vi valgt å gå for ikoner i flatt designstil. Ikonene er synlige i fargene blå-lilla og svart. Untaket er flammeikonet som har flere nyanser av gul for å gjøre det mer synlig for brukeren.
Typografi
Typografien er valgt for å skape et lekent og moderne uttrykk enn hva Aftenposten tradisjonelt har, selve mengdeteksten har en rundere stil med «Poppins», og overskriftene «Merriweather», som minner litt om overskriften Aftenposten bruker i dag.
Brukergrensesnitt
Onboarding og abonnement
Basert på vårt innsiktsarbeid er foreldre villige til å betale for abonnement på vegne av barna sine, og for å nå både målgruppe og foreldre, virker 39kr som et akseptabelt prisnivå.
Stories
Undersøkelsen vår viserat unge voksne foretrekker korte sammendrag av nyhetene, og derfor har vi med stories, som de er kjent med fra sosiale medier.
Slider
IUndersøkelsen vår viser også at unge voksne foretrekker lettleste artikler på morgenen og dypdykk av lengre artikler om kvelden. Ved å velge MODUS kan de enkelt swipe mellom lett-, middels- og dypdykkende lesing.
Utrop
UTROP er basert på Si; D hvor brukerne kan skrive og dele tanker og meninger med andre brukere. Dette er et sted som skal være trygt og hvor brukerne kan dele med sine jevnaldrende hva som helst.
Profil
Brukerne har sin egen profil, der de kan se hva de har skrevet, hvilke artikler de har lagret og hvilke temaer de har abonnert på..
Tema
På modus kan brukere få skreddersydde nyheter basert på temaer de liker
Hva har jeg lært fra prosjektet?
God research er viktig for å få et helhetlig bilde av problemstillingen og bedre forståelse av målgruppen.
Brukertesting er gull verdt. Gjennom brukertesting kan bekrefte hypoteser gjennom å avdekke feil eller mangler.
Testing av lo-fi prototype gir ikke nødvendigvis den informasjonen man ønsker å måle ettersom noen brukere kan ha vanskeligheter med å forestille funksjonen vi ønsket å oppnå eller henge seg opp i mangel på farger og design. Teste mid-fi prototyper med reelle tekst og bilder/ikoner kan gi brukeren en større forståelse for hva de skal teste og vi får mer konstruktive feedback.